Endeløse diskusjoner

Så var det på an igjen... disse endeløse diskusjonene på facebook om alt en må eller ikke må bruke beaglen til. "Ikke jakte med hunden- det er det verste jeg har hørt. Snakk om mishandling av hunden." Rådyrjakt- nei beaglen er en harehund den. Står det i rasestandarden". "Vi burde endre på rasestandarden. Kanskje få med litt om jaktegenskaper". Det er de samme folkene som år etter år drar i gang debatten- med de samme argumentene. Og jeg kan ikke annet enn å tenke at noen burde ha satt seg litt mer inn i beaglens bakgrunn og historikk- for mye av argumentene de kommer med klarer de fint å slå ihjel på egen hånd.

Det er jo klart av man må beholde den norske jaktbeaglen...Men en kan unders på hvem den norske beaglen er. For Beaglen er en engelsk rase- den har aldri hatt sitt opphave i Norge eller norden for den saks skyld og kommer aldri til å bli ansett som en norsk eller nordisk rase. Derfor er det England, og bare England som utarbeidet rasestandarden for beagle og som kan gjøre endring på den. Og det stemmer at beaglen har sin opprinnelse som jakthund, men da som packhund. En helt annen form for jakt enn det vi bruker den til her i Norden. Og skal man bevare dens opprinnelige jaktegenskaper så må det endringer i jakttradisjonene vi har her i Norge- for meg bekjent er det ingen som driver packjakt med sine beagler i Norden. For mens vi er opptatt av å forbedre søk og mål hos beaglen, er dette egenskaper som ikke ble vektlagt i England på packhundene. Det var direkte uønsket at en hund hadde godt søk- de hunder med for stort søk ble tatt ut av packene. Og målet på den enkelte hund var de heller ikke opptatt av- for det var kvaliteten på packet som helhet som telte.  

Beaglen er en harehund- for det står i rasestandarden... The Beagle, said to have been bred down from the larger Foxhound to hunt with men on foot, preferably after the hare. He is still used in packs, very often organised by institutions, including colleges and schools.(Engelsk rasestandard. Kilde: FCI.be.) Det at beaglen skal fortrinnsvis jage hare henger sammen med dens bakgrunn der en ble ansett som en fattigmanns hund. De hadde ikke råd til å jakte med hester og da var alternativet hare hvor man fulgte hunden til fots. I dag har vi valgmuligheter, og beaglen er en godkjent drivende hund for jakt på både hare, rådyr, rev og hjort her i Norge. Grunnen til at det neves bruksområdet for rasen er fordi de eksteriøre elementene tjener en funksjon. Så man er opptatt av lengde på nakke fordi man ønsker at det skal være lett for beaglen å bøye nakken ned for å følge et fotarbeid. Vinkler, lend, kryss, pels, poter etc spiller alle en rolle for en god jakthund.

Ser man på beaglens historikk så vet man at den engelske beagleklubben ble dannet i 1890 for å promotere beaglen til jakt og utstilling. I 1895 ble den første rasestandarden utarbeidet og hensikten var å lage retningslinjer sånn at oppdrettere lettere kunne ivareta rasens utseende og forbedre det. Siden den gangen har det vært flere revideringer av standarden og den siste kom i 2013.

Jeg tror vi har mye å lære av den Engelske beagleklubbens målsetting- som ble utarbeidet i 1899 og som er uendret den dag i dag-. Den viser at de allerede den gangen var bevisst på at rasen tjente flere hensikter og prøvde å inkludere alle i sitt arbeid fremfor å utelukke noen. Her tok de imot med åpne armer de som jaktet, avlet, stilte ut eller hadde beaglen som kjæledyr. De så verdien i den jobben disse gjorde for rasen.
 

It keeps wide open its doors and welcomes alike to the fold
the Master of Beagles who wishes to maintain or form his Pack on ancient lines;
the shooting man who keeps a few couples for driving out the rabbits, or putting up the pheasant;
the drag hunter who gets an afternoon's healthy exercise with the pleasure
of seeing hounds work and hearing hound music;
the exhibitor who finds pleasure in breeding for perfection,
so far as looks go, and performs most useful work by
making the beauty of the breed more generally known;
the lady who finds the Beagle the most intelligent and interesting of pets;
last, but certainly not the least, the old sportsman whose sporting days are over,
who has a keen remembrance of what has been and joins in,
whilst his recollections and experiences are of inestimable value to a younger generation.
All these are now united in the same effort."

 


Så neste gang du leser en av de endeløse debattene på facebook så tenk på at for over 100 år siden anså de beaglen som en ypperlig jakthund, utstillingshund, avlshund, selskapshund etc. Det var plass til alle den gangen og det bør det være i dag også.