Absolutely Spotless Panda 17.06.11-24.08.20

Elskede Panda!
Jeg er tom for ord- tårene har rent de siste timene og jeg kjenner bare på en utfattelig sorg og tomhet over å ha mistet min elskede Panda! Verdens beste Panda- som med sin personlighet og væremåte- skilte seg ut fra første øyeblikk. 

Vi har merket at hun gradevis har har trukket seg tilbake fra sin lederrolle i flokken- og vi har visst at hun ikke skulle leve for alltid. Synet forsvant på ene øyet som følge av kreft- og vi har visst at hun var rammet av kreftsvulster. Men hun har ikke vist noe tegn på smerte eller vært plaget av dem. Men i går kveld endret ting seg og hun viste tydelig at hun var dårlig! Når  Panda takker nei til mat- ja da er ingenting som normalt! Veterinær ble kontaktet og behandling satt i gang. Gjennom natten ble hun dårligere og i dag var det tydelig at hennes siste dag var kommet. Sammenkrøpet i fanget mitt sovnet hun stille inn mens hendene min strøk pelsen hennes og tårene rant ned langs kinnet mitt. 

Panda tok fort lederrollen i flokken- hun var en dyktig og rettferdig sjef. Og det var tydelig at det var stor respekt for henne. Hun elsket å være på skogen og ble en dyrktig jakthund på både hare, rådyr og hjort. Ikke alltid like villig til å la seg koble- noe Egil kunne kjenne frustrasjon rundt! 
Hun ble tidlig jaktchampion- premiert på hare og rådyr- og ble også "Årets hund" i Sørlandets harehundklubb. 
 

Men det var i utstillingsringen hun skinte best- raskt ble hun norsk utstillingschampion etter å ha blitt BIR mange ganger. Hun var fullcertet i Polen. Hennes siste utstilling var på Lillestrøm i fjor- hun var mest med for moro skyld- første gang jeg fikk stille en hund i veteranklasse. Og så gikk hun likegodt bort og ble BIM og dermed Norsk Vinner-19 og Norsk Veteran Vinner-19.. Hun elsket å være i ringen og endret holdning med en gang utstillingsbåndet kom på.  Hun var så vakker å se til og fløt- slik en riktig beagle skal gjøre det!

Gjennom de årene Panda var her så har hun tydelig satt sitt preg og vi kommer til å savne henne. Minnene om måten hun aldri skulle gå gjennom dører før vi hadde gått gjennom dem. eller alle beaglekisses tilsmurt med suggel og/eller jord hun gav vil bli savnet. Eller det forstøkte uttrykket hun alltid satte opp når man hadde ropt på henne ørten ganger og hun ikke hørte det før siste gang.

Du var den beste jenta i verden, Panda og jeg kommer til å savne deg forferdelig! Takk for alt du har lært  meg og gitt meg av kjærlighet, trøst og ikke minst beaglekisses!  Elsket og Savnet<3

Og kjenner jeg deg rett, Panda- så er det ikke lenge før du står ved kjøkkenbenken i Himmel og tigger etter mat etter å ha hatt deg en tur rundt i hagen og gravd opp litt i blomsterbed og gressplenen. Deretter blir det vel å skape ro i rekkene! 
Run free, girl!
 

Dont forget:
somewhere between 
hello and goodbye, 
there was love, 
so much love

Egil og jeg var på tur i Finland da jeg leste en oppdatering om at Magda og Tomek hadde fått valper etter Sandy og Rusalka- og uten å tenke meg om sendte jeg dem en melding og ba om å få kjøpe en valp. En valp ble til to- og i januar 2012 fløy vi ned til Polen og hentet dem. (Tok lengre tid grunnet krav om rabisvaksine og blodprøve) Det ble en turbulent start på turen da ene buret var blitt ødelagt under transport og vi ikke oppdaget det før innsjekk. Flyselskapet ville ikke fly med to valper i et bur. Så vi ble værende til neste dag i Polen. Og da vi ankom flyplassen ble vi mødt med unnskyldninger-da det viste seg at de hadde gjort en feil og skulle godkjent to valper i samme bur. Så enden på visa var at de dekket reisen og gav oss en kompensasjon for alt ekstra bryderiet. Men allt dette som skjedde rundt oss fikk jeg nesten ikke med- for jeg var så hodestups begeistret for de to fine jentene som ble med oss hjem. 
 

Jeg ønsket meg valp etter henne, men det skulle vise seg å bli en utfordring. De første årene gikk hun tom og på et tidspunkt trodde jeg ikke hun kunne få valper. Jeg rådførte meg med veterinærer i utlandet og fikk tips om å gi henne tillskudd. Vi parret henne igjen, ventet, tok ultralyd som viste ingen valper og gav opp håpet om å få valper etter henne. Og hun gav oss den største gleden da hun fødte en enslig valp noen uker senere. Neste valpekull ble Terrie og Poppey født- de ble værende her og vil gi meg Pandas barnebarn neste uke om alt går bra! Senere gav hun meg Yankee- og i vår kom hennes lille kopi- både i utseende og væremåte- nemlig Shady. Hun er så lik Panda og jeg tenker at om et par måneder til så styrer hun nok flokken med samme lederskap som Panda har gjort i åresvis.