Kjøp deg en Puggle

Det blir lengre og lengre mellom hver gang jeg lar meg engasjere i en diskusjon på facebook, men forrige uke var det noen som la ut et ønske om en beagle som familiehund. Og det var ikke lenge før advarslene tikket inn med beskrivelser av hunder som ikke er lykkelige om de ikke får løpe fritt rundt, hunder som stikker avsted hele tiden etc. Men dette er kjente argumenter som går igjen i de fleste diskusjoner og som jeg ikke lar meg provosere av lengre. Det som imidlertid fikk engasjementet mitt til å stige var dette innlegget: "Beagelen trenger mye turer for å trives , men slipper du dn løs , må du regne m å vente mange timer før dn kommer inn igjen . . .Men har du hørt om puggle ? D er en blanding av beagle og mops som d nå blir satset seriøst på ved avl . Særlig i amerika . Men har nå kommet t Europa og Norge."

At kunnskapen om avl er så begrenset at man fraråder noen å kjøpe en renraset beagle fordi den vil stikke av, men anbefaler å kjøpe en blandingshund som består av 50% av den rasen man frarådet. Det attpåtil i kombinasjon med en rase som sliter med pustevansker, utstikkende øyner, infeksjoner i hudfolder etc. Det ser ut som noen tror avl er så enkelt at man tar en renraset beagle- som har sin opprinnelse som jakthund og som (ifølge enkelte) stikker av med et godt ord, er sta, skarpe i gemyttet, trenger masse aktivitet etc- og parrer den med en mops med sine egenskaper og helseutfordringer- så vil automatisk bare de positive egenskapene følge med i valpene som blir født. Hadde avl vært så enkelt at man kunne velge og vrake i de egenskaper man ønsket så hadde det vært født mye perfekte hunder rundt om i verden.