Beagle- jakthunden som stadig stikker av....

Et tema som går igjen i henvendelsene vi mottar er spørsmål om beaglens jaktinstinkter, og jeg har skrevet litt om dette på hjemmesiden tidligere. Men tenkte å belyse det nærmere da det finnes en del informasjon på ulike nettsteder av varierende grad.

"Tenk deg at du og din familie skulle ta dere en søndag formiddagstur, dere slipper hunden løs for at den skall kunne løpe og mosjonere, men til deres fortvilelse finner fersk harefot eller i verste fall en revefot.
Da er det ikke sikkert at Beaglen deres kommer tilbake før langt utpå kveldingen, eller i verste fall langt utpå neste dag."
Ikke rart man blir skeptisk til å anskaffe seg beagle når man leser slike beskrivelser, men stemmer det? Skal man danne seg et bilde av rasen og dens jaktegenskaper bør man først se på dens bakgrunn og forhistorie.

Bakgrunn
Beaglen har sin opprinnelse fra England- der den er brukt som harehund.Jaktformen i England kalles Beagling, og kan best beskrives som jakt på hare til fots med et pack med beagler. Det vil si at man slipper hundene i store slipp med et 20 talls hunder om gangen, mens jegerne følger jakten til fots. Den har enkelte likheter med revejakt ved at hundene jakter hovedsakelig etter duft fremfor syn, men det brukes ikke hester under jakten.

Det er vanlig at det er 25-30 hunder i kennelen som brukes på packjakt to dager i uken. Hundene telles i par (to av gangen) da det er raskere å telle to om gangen. Særlig hensiktsmessig er dette når en skal se at alle hundene er tilstede under jakt. Derfor blir packene betegnet med tall- et pack på 71/2 couple vil si 15 hunder. Og man tok alltid med en ekstra hund (som teller som 1/2) i pakket fordi man trodde det bringte lykke for jakten. Hunder blir først introdusert for jakt i pack når den er 18 måneder gammel, og blir brukt til jakt i cirka 8 sesonger etter det.
 
Selve jakten følger et bestemt mønster og er nesten et ritual. På vei ut i terrenget følger hundene lederen- The Master- og det er ganske imponerende at et 20 talls hunder følger lederen uten å være kopplet (i bånd). Det viser noen av de gode egenskapene hos beaglen- den er lett mottakelig for dressur. Under selve jakten skal hundene søke ut i umiddelbar nærhet av "The master", og når haren er på beina skal packet følge haren mens de loser. Man var opptatt av at hundene jobber sammen og individualister som stikker seg ut ble fjernet fra packet. Det er "Huntsman" som trener hundene og gir dem den daglige mosjonen. Til å hjelpe seg har han to "Whippers-in". Disse går på hver sin side av packet under jakten. Det er anledning for andre å delta under jakten- disse er ofte medlemmer av "hunt'en" og betaler en årlig avgift som blant annet dekker driften av kennelen.

Bakgrunn i Norge

I Norge har man ingen historikk på packjakt med hunder, og beaglene som ble importert til hit har måttet tilpasse seg gradevis vår form for jakt som ensom drivende hund. Sammenlignet med andre jakthunder har beaglen fått seg et rykte som en rase det kunne være bedre søk i- det vil si evne til å søke ut i fra eier og lete opp vilt. Dette henger igjen fra dens bakgrunn som packhund der det var ønskelig at den søkte ut i nærheten av huntsmannen og holdt seg sammen med flokken. Også på jaktprøver ser man at dette går igjen i bedømmelsen av momentet "samarbeid/kontakt" der beaglen- sammenlignet med andre jakthundraser- kunne vært mer selvstendig.(se bilde). 

Beaglen er en populær rase i Norge, og det blir registrert cirka 300 valper hvert år. Ser man på jaktprøver så har det vært cirka 200 starter hvert år fordelt på 70-80 beagler- og det er ofte de samme hundene som går igjen på prøvene.

Norske oppdrettere av beagler brukt til jakt vektlegger å avle målrettet på jaktegenskaper for å forbedre disse, og bruker utelukkende hunder som er premiert på jaktprøver. Derfor er de også opptatt av valpekjøpere skal benytte hundene til jakt, og gjerne stille dem på jaktprøve for å se om de har lykkes i avlen. Og for å unngå at valper ble solgt som rene familiehunder ble det en trend i oppdrettermiljøet å fremstille rasen som ekstremt aktiv og jaktgal.

Men hadde beaglen vært slik ryktet tilsier, så burde det være langt flere annonser og forum viet til å finne beagler som er på avveie. Den ville vært en aktraktiv jakthund for de fleste som jakter, og man ville sett flere beagler på jaktprøver. Antall registrerte beagler burde vært betraktelig høyere om så mange skulle miste sine hunder på en søndagstur gjennom året. Og det ville vært vanskelig å få forsikret hundene.

Det oppdrettere glemmer å fortelle er hvilken tålmodighetsprøve det er å trene inn en jakthund. Alle timene man sitter i skogen og venter på at valpen skal søke ut ifra deg mens den er mest opptatt av å tygge på pinner. Man må lære den å stole på at du er der når den kommer tilbake. Rådet man får når man spør hvordan man trener inn en jakthund er å ta med en god bok eller tre, og smør deg med tålmodighet. Og dette gjelder alle jakthunder- ikke bare beagle.

Beagle i Verden for øvrig
Her i Skandinavia blir beaglen brukt som ensom drivende jakthund, mens en glemmer at man finner beagle i all verdens hjørner og at der er den en yndet familiehund som ikke blir brukt til jakt. Oppdrettere tar hensyn til at beagle har sin opprinnelse som jakthund og at disse egenskapene ligger i hunden, men man er mer fokusert på å avle videre på de egenskapene som gjorde at rasen ble benyttet som packhund. Nemlig at den trives i selskap med to og firbeinte, og at den er mottakelig for dressur. Man trenger ikke reise lengre enn til Danmark for å se at beaglen fungerer utmerket som familiehund uten å bli benyttet til jakt.

Nå var ikke hensikten med innlegget å fremstille beaglen som en dårlig jakthund, men heller å fremheve fakta om hvordan det er å leve med en hund med jaktbakgrunn og skape et realistisk bilde av beaglen i Norge.

Forskere anslår at for en hunds prestasjon så har avlen 20% betydning, mens miljø har 80 % innvirkning. Dette tror jeg det ligger mye sannhet i, og det stemmer godt med de erfaringer jeg har gjort med de beaglene jeg har importert fra Polen, Russland og Australia. Ser man på stamtavlen til disse hundene så finner man ingen slektninger som er blitt brukt til jakt, men alle har utelukkende blitt brukt som utstillingshunder og vært familiehunder. Selv har de fått muligheten til å bli preget på jakt, og det er blitt gode jakthunder av dem der hoveddelen er blitt jaktpremiert/Jaktchampion. Deres foreldre og søsken lever fullgode live rundt om i verden som familiehunder og utstillingshunder, og de fungerer utmerket uten å bli brukt til jakt. Så jaktegenskapene ligger der, men man må prege dem for å få dem frem. Utenom jakta går jeg turer med beaglene der de får løpe fritt omkring- jeg bruker selvsagt sunn fornuft og følger med på hundene, men det virker som de skjønner forskjellen på tur og jakt.

Som oppdretter ville det være ugunstig å føre valpekjøpere bak lyset og fremstille beaglen som en utmerket familiehund om den ikke var det. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på enn å daglig skulle veilede valpekjøpere i hvor de bør lete etter hundene. Jeg involverer meg også mye i de valpekullene som blir født, og er opptatt av at de kommer til gode og permanente hjem der de vil trives. Og når hver valp drar med sine nye eiere er det med et vist vemod jeg sier på gjensyn mens jeg vet at de får de godt. Jeg hadde ikke klart oppgaven som oppdrettere dersom jeg viste at hver valp som gikk ut porten her ville forsvinne fra eier under en søndagstur om kort stund....