Huggormbitt

Mens vi var på den årlige turen til vakre Nord Norge med våre hunder, fikk jeg en telefon fra familien som tar vare på Bella (også kjent som Emmi) og gir henne muligheter til å utforske sine iboende jaktlige egenskaper. Far i huset hadde tatt med de to beaglene (Sessan og Bella) på tur til Bygland, og de hadde vært ute og jaget harepus på formiddagen. Etter endt jakt ble hundene satt i bur på hytta sånn at de kunne få litt hvilke mens far tok turen ut på litt rypejakt. Da han kom hjem noen timere senere hadde ansiktet til Bella (emmi) hovnet veldig opp og det var liten tvil om at hun hadde blitt huggormbitt. Spørsmålet nå var hvor veien gikk videre. De hadde forsøkt å få kontakt med veterinærer på vakt, men det var ingen i området. De som var tilgjengelig hadde ikke tilgang til motgift, så det ble anbefalt å ta turen til Kristiansand. Jeg følte meg veldig rådvill da jeg fikk telefonen og skulle gi råd og veiledning over telefon uten å ha sett hunden. Heldigvis har jeg verdens beste veterinær som stiller opp og kan rådføre meg sammen med. Hunden ble undersøkt av en veterinær og sirkulasjonen var godt. Normalt ville jeg uten tvil anbefalt å dra til nærmeste dyreklinikk som hadde motgift, men med utgangspunkt i hunden og dens reaksjon valgte vi å se det an til neste dag. Jeg fikk jevnlig meldinger med bilder og oppdateringer, og Bella kom seg fort. Allerede neste dag prøvde hun å stikke avsted under sin daglige luftetur. I dag er hun tilbake til sitt aktive jeg.

Men bare for sikkerhetsskyld anbefales det å oppsøke veterinær dersom man har mistanke om at hunden er bitt av huggorm. Der vil hunden må motgift, væskebehandling og smertestillende.