Dreams do come true...

For tiden føler jeg meg som verdens heldigste, og det er ikke helt uten grunn. Denne måneden går en stor drøm i oppfyllelse, og jeg er så takknemlig for at jeg har familie og venner som stiller opp og muliggjør denne drømmen. Jeg skal nemlig delta på Beagle National i Australia!! Dette blir bare avholdt hvert 4 år og går over flere dager. Hvem hadde trodd at dette skulle være mulig- ikke jeg ihvertfall. Men det viser at drømmer går i oppfyllelse.

Vi skal bo hos Leanne og Christophe, som driver oppdrettet Beagelee hvor Zac, Donald og Cleo kommer ifra. I flere år har Leanne og Christophe vært blant de fremste oppdretterne på beagle i verden, og jeg føler meg virkelig priviligert som er invitert hjem til dem under vårt opphold i Australia. Jeg gleder meg til å se fasiliteter, møte hunder og tilegne meg masse ny kunnskap om rasen. Sist vi møtte Christophe var i forbindelse med WDS-14 da vi var invitert hjem til Eeva Resko. Eeva, som har vært en stor støttespiller, kombinerte i sin tid daragoj linjene med linjer fra oppdrettet til Truda Mawby fra Clarion kennel, og jeg håper at vi får muligheten til å hilse på Truda mens vi er "down under". For min del ville det være nok en drøm som går i oppfyllelse.

Beagle National blir fantastisk og helt ulikt noe annet jeg har deltatt på. Tenk å få muligheten til å møte mange oppdrettere og ikke minst se enormt mye beagler. Beagle slår sol og strandliv "any day of the week" for min del. Under arrangemetet blir det avholdt utstilling med anerkjente rasespesialsiter på dagtid, mens det på kveldene blir det arrangert felles middager med ulike "eventer". Felles frokost før utstilling, kokker som lager gourme pizza på grill, glitz kveld, karaoke - ikke akkurat det man finner på beagle utstillingene her i landet.. Og det er så tilrettelagt med egne bord rundt utstillingsringen som man beholder gjennom hele arrangementet, profileringsutstyr som man kan bestille med eget kennel navn innbrodert. Ja, jeg kunne nevne masse, men får skrive litt om det når jeg lager et innlegg etter reisen.

Egil og jeg har drevet med beagle- primært jaktbeagle- siden nittitallet, men i 2008 endret dette seg etter at vi deltok på WDS, og siden den gangen har jeg hatt en forkjærlighet for showbeagler. Jeg har lest det som finnes av bøker om rasen, og vært heldig å få møte masse oppdrettere rundt om i Europa som har gitt meg mye veiledning og lærdom. Og hele veien har jeg drømt om å reise til Australia, og nå skjer det endelig. Ikke rart at jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg har som sagt mye å være takknemlig for. Jeg har verdens beste mann som stiller opp og unner meg denne reisen. Jeg har gode kamerater og en flott familie som stiler opp og ivaretar hunder og hus mens vi er borte. Uten dem skulle det bli veldig vanskelig å få dette til.
 

If you can dream it
You can do it!