BEAGLE OG JAKT
Hare, rev eller rådyr/hjort?
Tekst av Janne Sandbakken
Hver hund er et individ, og likeså som hos mennesker er det individuelle forskjeller. Beaglen er en kombi hund- noe som innebærer at den i tillegg til hare, også kan brukes til rådyr, hjort og rev.
Det blir ofte hevdet at beaglen blir for langsom for harejakt slik at haren får god tid til sprell og dermed blir losen hakkete. Vi vil våge å påstå at farten beaglen holder er høy nok til å holde haren i gang. Det er heller ikke bare farten som er avgjørende for at drevet skal bli bra- nese, jaktlyst og evnen til å følge spor og løse tap er like betydningsfullt. For raske hunder som ikke innstiller farten etter vitringsforholdene og egen lukteegenskap gir hakkete los. Det er hvordan hunden bruker sine ressurser og egenskaper som gir det beste resultatet. Og bare for å konstantere det; Beaglen har god nese, god jaktlyst og kan jage hare på lik linje som hvilken som helst annen harehund!
I forhold til rådyr jakt så kan de fleste drivende hundene løpe etter rådyr og lose på dem, men det er dermed ikke sagt at de er rådyr hunder for det. En god rådyr hund avhenger av individets egenskaper, og det er ikke alle beagler som gjør seg som rådyrhund. Den bør være spornøye og ha et rolig tempo når den beveger seg i skogen. En hund som jager på overvær vil øke drevfarten- noe som ofte fører til at rådyrene drar på langtur. I tillegg bør hunden ha et jevnt og taktfast losmål- det er beste er hunder som er litt løse og som loser tett slik at rådyret hele tiden vet hvor hunden er. Hunden må ikke ha et ilsk mål da rådyrene føler større frykt og det blir vanskeligere å få dem til å ture. En god rådyrhund legger av dersom rådyret legger på langtur. Den bør også være lydig og komme på innkalling. Disse egenskapene fører til at vi som eiere mer ut av jakten og muligheten for å få los på nytt dyr er større.
Beaglen kan også brukes som revehund. Rev er relativt lett å jage da den legger sterk vitring etter seg og lager lite krøll for hunden. Men det krever en hel del trening av hunden for å få en god revehund. Hunden må blant annet lære seg å ta opp kalde spor- noe som krever tålmodighet hos fører. For å få en god revehund må interessen for revejakt være stor hos eier.
Beaglen som jakthund
Søk: Som tidligere nevnt har søket hos beaglen vært en svakhet nettopp fordi man i packene i England ikke hadde noe til overs for individualister som søkte ut på egenhånd. Disse hundene ble tatt ut av packet og ble ikke brukt i avlen. Noen beagler sitt søk er veldig trangt og de slår ikke ut mer enn 50-100 meter. Dette bør vi som oppdrettere være oppmerksom på og forsøker å bruke de individer med større søk i avlen.
Arbeid på nattefot: Beaglen er spornøye og har den først fått fot blir det oftest opptak. Men siden den er spornøye kan det drøye litt før opptaket kommer. Beaglen skal være taus i fotarbeidet, men enkelte støt tillates. I forhold til rådyr jakt kan det være en fordel at hunden støter da opptaket blir roligere.
Losføring: Beaglen har tidligere hatt rykte på seg for å drive taust eller være omjager, og dette var egenskaper de har fått med seg fra England da de der ikke har vektlagt den enkeltes hund sin losføring i packene. I dag er ikke dette et stort problem blant våre beagler da en i avlen har vært veldig bevist på å ikke bruke hunder som har innehar disse egenskapene.
Beaglen har også hatt rykte på seg for å være en uler, men dette er ikke tilfelle for dagens beagle som har et kraftig og godt losmål. Den er flink til å bruke sitt losmål og varierer bruken på en fin måte slik at det er lett å lese hvor hunden er i forhold til losdyret. Vi ønsker likevel å gjøre oppmerksom på at det i enkelte linjer fremdeles finner hunder som uler under los, men disse individene er kjente og blir ikke anbefalt i avlen.
Drevet: Hovedsakelig er beaglen en markdriver, selv om det finnes enkelte hunder som jager på overvær. En hund som driver på overvær vil klare å holde losen i gang en stund, men vil få vanskeligheter på tapet da den ligger på siden av sporet og vil bruke tid på å finne tilbake til det. Hastigheten er individuell og varierer med vitringsforholdene.
Tapsarbeid: Beaglen er utholdene og energisk i sitt tapsarbeid. Den bør være taus i tapsarbeidet, men enkelte støt tillates. Dessverre finnes det linjer blant beaglen som har losliknende støt i sitt tapsarbeid, og disse hundene bør en unngå å bruke i avlen.
Løse, trange og sanndru beagler
Sanndru: Den riktige beaglen- den som er sanndru- er taus i sitt arbeid på fot frem til haren er på beina. Den bruker målet sitt til å markere hvor den ligger i avstand til haren under los. Når den er nærme gir den godt på (auser på), men når avstanden blir større blir den mer sparsomlig. Under tapsarbeidet er den taus frem til haren er på beina.
Løshet: Beaglen skal i utgangspunktet være taus i sitt fot og tapsarbeid, og hunder som gir fra seg lyd under dette arbeidet betegnes som løse. Selve begrepet "løshet" rommer nyanser fra det brukbare til det som er helt forkastelig. Enkelte støt under fot og tapsarbeid forteller deg som eier hvor den er og blir ikke betraktet som en negativ egenskap. Mens hunder som gir fra seg så mye lyd at det vekker tvil om losdyret er på beina blir sett på som ubrukelige. Disse hundene bør en ikke bruke i avl da denne egenskapen er arvelig.
Tranghet: En beagle blir betegnet som trang dersom den kun bruker målet sitt når den ser losdyret under drevet. Når det blir avstand frem til losdyret så følger den etter taus. Driver beaglen losdyret uten å bruke losmålet sitt- så jager den taust.
De fleste hunder blir løsere med årene og derfor ønsker de fleste at deres beagle skal være sanndrue når den er ung. På jaktprøve vektlegges det å bedømme hundens løshet og tranghet korrekt nettopp fordi disse egenskapene er arvelige.