Kryptorkisme

Kryptorkisme er en tilstand der en eller begge testiklene ikke er normalt beliggende i pungen. Det blir feil å kalle det testikkelmangel, da hunden ikke mangler testikler. Ved tosidig kryptorkisme er begge testiklene plassert i bukhulen, eller de befinner seg i lyskekanalen. Av og til befinner den ene testikkelen seg normalt i pungen, mens den andre er tilbakeholdt. Ensidig kryptorkisme er mye vanligere enn tosidig. En tosidig kryptorkid hund er sterilt, mens ved ensidig kryptorkisme kan den ene normalt beliggende testikkelen produsere spermier. Hvor befruktningsdyktig hunden er varierer mye.

 

De aller fleste kryptorkide hunder har ingen plager, og fungerer utmerket som jakt- og familiehunder. men de blir ikke premiert på utstilling, og kan derfor ikke stilles på jaktprøver. (det stilles krav utstillingspremiering før en kan stille på jaktprøve) i sjeldne tilfeller kan hunden få kolikksymptomer på grunn av at testikkelen har vridd seg rundt sin egen akse eller er blitt inneklemt i lyskekanalen. Det er også en liten økning i forekomsten av svulster hos kryptorkide hannhunder. Skal det registreres valper etter en hannhund som ikke er utstillingspremiert, må det foreligge veterinærattest på at begge testiklene er normalt beliggende i pungen.

 

Nedstigningen av testiklene skjer hos hunder etter fødselen, og vil ofte kunne kjennes fra 4-5 ukers alder. testiklene vil være tilstedet hos flertallet av hannvalpene Ved åtte ukers alder. Hos enkelte vil testiklene kunne bevege seg litt opp og ned en tid. Når hunden er rundt 6 måneder vil man kunne si med større sikkerhet at testiklene ikke er kommet ned, men hos enkelte kan dette ta enda lenger tid. NKK's Kjøpekontrakt har 18 måneder som en grense for å avgjøre om en hund er kryptorkid. Det er da vanlig at en del av kjøpesummen tilbakebetales dersom en hund ikke har fått ned begge testiklene på dette tidspunkt.

 

Kryptorkisme er kjent hos de fleste hunderaser, men forekommer hyppigere hos enkelte raser og på enkelte linjer. Dette forteller oss at det er en arvelig faktor med i bildet. Hos enkelte raser er hyppigheten så stor som 9,8 %. I Den arvegangen som er best underbygd er en enkel recessiv arvegang med kjønnsbundet manifestasjon (bare hannhunder blir kryptorkide, mens tisper er bærere uten å vise defekten). Foreldrene til en kryptorkid hannhund er derfor begge bærere. Om tispen har genet i heterozygot (enkel) eller homozygot (dobbel) dose kan man ikke vite. Det hevdes også at flere enn ett enkelt gen er involvert.